Hvilken selskapsform er riktig for meg?

1. Enkeltpersonforetak (EPF)

Beskrivelse: En virksomhet eid og drevet av én person. Eieren står personlig ansvarlig for virksomhetens økonomi og det er ikke noe prinsipielt skille mellom personen og selskapet.

Fordeler:

• Enkel oppstart uten krav om egenkapital.
• Ingen krav til regnskapsfører eller revisjon hvis omsetningen er lav.
• Fleksibelt – raskt å etablere og avvikle.

Ulemper:

• Manglende transparens i økonomien gir lav troverdighet
• Eier står personlig ansvarlig for gjeld og risiko.
• Begrenset troverdighet for investorer.
• Ingen ansatte rettigheter for eier.

2. Ansvarlig selskap (ANS/DA)

Beskrivelse: To eller flere eiere. Delt ansvar (DA) gir begrenset ansvar per eier (altså at man har ansvar for hver sin del), mens ANS innebærer solidarisk ansvar (kreditorer kan gå på én av personene for å kreve inn begges gjeld).

Fordeler:

• Passer for samarbeid mellom flere.
• Moderat administrative krav.

Ulemper:

• Personlig ansvar kan påvirke privatøkonomi.
• Bortimot umulig å tiltrekke investorer.
• Lav troverdighet på skalering og samfunnseffekt

3. Aksjeselskap (AS)

Beskrivelse: Et eget juridisk subjekt med minimum én eier og krav om minst 30 000 kr i aksjekapital (pengene kan forbli i selskapet)

Fordeler:

• Begrenset personlig ansvar.
• Attraktivt for investorer.
• Tilgang til offentlige støtteordninger og lån.

Ulemper:

• Oppstart krever kapital og formelle prosesser.
• Flere administrative krav, inkludert regnskaps- og revisjonsplikt ved høy omsetning.

4. Ideelt aksjeselskap
(AS med profittlås)

Beskrivelse: Et AS med vedtektsfestet formål om sosial verdi og begrenset mulighet for utbytte.

Fordeler:

• Kombinerer struktur og troverdighet.
• Kan tiltrekke både tilskudd og sosiale investeringer.
• Frivillighetsregistrering mulig, som gir momskompensasjon og tilgang til Grasrotandelen.

Ulemper:

• Ikke egnet for kommersielle investorer som søker profitt.
• Tidligere var det mulig å registrere ideelle aksjeselskap i frivilligregisteret og få skattefritak på overskudd, samt mulig å registrere i grasrotandelen og momskompensasjon. Dette er ikke lenger mulig.
• Mindre fleksibilitet ved eierskifte.
• Tradisjonelle investorer er skeptiske til profittlås

Annet

• En hybrid-variant er delvis profittlås, altså at man binder en prosentandel (f.eks. 50 % av overskuddet) til reinvestering i virksomheten og formålet mens øvrig andel av overskuddet kan betales til eierne i utbytte.

5. Forening

Beskrivelse: En demokratisk organisasjon eid av medlemmer.

Fordeler:

• Enkel og gratis å registrere.
• Attraktiv for tilskudd til ideelle prosjekter.

Ulemper:

• Mangler fleksibilitet og klare styringslinjer.
• Det kan være vanskelig å styre en forening slik man styrer et selskap all den tid medlemmene skal ha demokratisk makt i en forening
• Medlemmene kan ha ulik grad av forpliktelse, og man er ofte avhengig av frivillighet

Annet:

• Det hender vi møter på 1-3 individer som har stiftet en forening men ikke har noen klar tanke om vedtekter, hvem som skal være medlemmer eller på hvilke premisser. Dette gir lav troverdighet, da en medlemsforening bør være reelt demokratisk.

6. Stiftelse

Beskrivelse: En egen juridisk enhet uten eiere, styrt av et styre.

Fordeler:

• Høy troverdighet.
• Gode muligheter for tilskudd til ideelle formål.

Ulemper:

• Krever høy oppstartskapital på minimum 100 000 kr (200 000 kr for næringsdrivende stiftelse).
• Strenge regler og liten fleksibilitet.

7. Samvirkeforetak (SA)

Beskrivelse: En medlemsbasert organisasjon som fordeler overskudd etter medlemmenes innsats.

Fordeler:

• Demokratiske prinsipper.
• Passer for kooperativer.

Ulemper:

• Krevende å få tilskudd eller investeringer.
• Kan være ineffektiv hvis medlemmene har ulike mål.

Anbefaling

For sosialentreprenører anbefales ideelt aksjeselskap (AS med profittlås). Dette gir fleksibiliteten til å drive virksomheten kommersielt (altså at man selger produkter og/eller tjenester), samtidig som det ivaretar et ideelt formål og opprettholder troverdigheten som sosial virksomhet.

Kombinasjonen av skattefordeler og tilgang til tilskudd gjør det attraktivt for prosjekter med sosial verdi.

Oppsummering

Hver selskapsform har sine styrker og svakheter. Det riktige valget avhenger av dine mål, tilgang til kapital, og ønsket balanse mellom ansvar, struktur og finansieringsmuligheter.

Kilder:

• Håndbok i sosialt entreprenørskap, 2021.
• Store Norske Leksikon: Selskapsformer.
• Altinn: Valg av selskapsform.
• Innovasjon Norge - Innføring i oppstart av egen bedrift - selskapsformer